Plastspisende biller – mulig løsning på plastavfallet

Larver som spiser plast kan bli løsningen på et stadig økende forurensingsproblem, men NMBU-professor Tone Birkemoe avviser at larver kan renske opp i verdenshavene.

Tone Birkemoe, professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU forteller at larvene har noen enzymer som kan hjelpe oss å bryte ned plastikken. Dette kan muligens lages til en industriell prosess. – Men innsamling av plastikk fra verdenshavene kan de nok ikke hjelpe oss med, sier hun.

Havet fylles opp med plastsøppel som igjen går inn i næringskjeden for fisk, fugl og dyr. Likevel kaster vi mer plast for hvert år og mye havner i havet.

I følge Statistisk sentralbyrå kastet vi 37000 tonn plast i 2015. Det er tallet for hva vi sendte til renovasjon. På verdensbasis beregnes det at 28 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Hvor mye som blir liggende på land, til skade for dyreliv der, er det ingen som vet. Men at den blir liggende der i mange år, det er vi sikre på.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Stor voksmøll (Galleria mellonella) spiser voks og er et problem for birøktere. Ved en tilfeldighet oppdaget Federica Bertocchini ved Institutt for biomedisin og bioteknolgi i Spania at de også liker plastposer. Hun hadde renset ut noen bikuber og oppbevarte larvene i en pose til de skulle kastes. Larvene var av en annen mening og rømte ved å spise seg ut.

– Voksmøll kan være et problem for birøktere i Norge, sier Bjørn Dahle, seniorrådgiver i Norges Birøkterlag. Det finnes både stor voksmøll og liten voksmøll, begge artene er vanlig utbredt i Norge og gjør skade på vokstavler som lagres fra en sesong til en annen. Skal det avles frem voksmøllarver i stor skala så blir det viktig at disse holdes i et lukket system så de voksne individene ikke slipper ut i naturen.

Mer forskning må til

Prosessen tar lang tid for larvene og plastikk er ikke deres foretrukne mat. Så det må forskes mye før det er mulig å si noe om fremtiden for dette. Noe også Per-Erik Schulze, marinbiolog og marin rådgiver i Naturvernforbundet trekker frem. – Det finnes en rekke organismer, både på land og i sjøen, som spiser av plast, sier han. Hvorvidt dette bare bidrar til mikroplast eller noen faktisk nedbryting er nok hovedspørsmålet. Larver og mark med rask fordøyelse vil nok i hovedsak bare «skite ut» mikroplast. Det finnes allerede vitenskapelig dokumentasjon på dette for borende organismer i flyteelementer for brygger, avslutter han.

Løsning for husholdninger

Hjemmekompostering har blitt mer utbredt etterhvert som vi har fått gode løsninger på det. Som Bokhasi som er lukkede systemer med mikroorganismer som gjør matavfall om til matjord. Kunne vi fått en lignende løsning for plastavfallet vårt? Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU, mener det fortsatt er langt fram før vi er der. Men det finnes også melbillelarver som liker isopor, så det er spennende å se hva som kan være mulig i framtiden.

Melbillelarver er også blitt fremhevet som proteinrik spise for mennesker. I Asia og Sør-Amerika har insekter vært vanlig i kostholdet, en økende trend for bærekraft har gjort at flere har begynt å prøve seg fram med det her i Norge også. -Larvene blir ikke giftige etter å ha spist plastikk, om det ikke finnes spesielle gifter i plasten. Antar at akkurat det kan variere sier Tone Birkemoe.

Det oppdages stadig flere organismer som kan bryte ned plasten. Melbillelarver og voksmøllarver er en mulighet. Tidligere har en sopp fra Amazonas blitt lansert som mulig løsning på plastavfallet. Uansett må plasten samles inn, som Anne Sverdrup-Thygeson sier det: – Larvene liker ikke å bli våte på beina, så plasten må opp fra havet!

Voksmøll som spiser plast. Kredit: Federica Bertocchini, Paolo Bombelli, and Chris Howe


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *