Frøyas minste skole er best på nett

Sørburøy skole har et levende korps og er den beste skolen i kommunen innen digitalisering med full dekning på pc til alle elever.

Line Brendberg, virksomhetsleder ved Sørburøy skole forteller at der har digitalisering vært essensielt for å holde skolen i live. – Vi var en av få norske skoler, om ikke den eneste, som hadde all ungdomsskoleaktivitet via Internett allerede for 11-12 år siden. Den gang var de tilknyttet Norsk nettskole og elevene kommuniserte med lærere via Skype. – Hadde vi ikke hatt den muligheten den gangen ville ungdomstrinnet vårt blitt lagt ned og elever måtte ha bodd på hybel fra åttende klasse, forteller hun og grøsser ved tanken.

Sør-Samisk på skolen

Den lille skolen ute i havet er fortsatt i drift, elevtallet har sunket noe de siste årene, nå er det bare to elever igjen på ungdomstrinnet og fem i barneskole. – Vi har veldig gode muligheter for å tilby variasjon i undervisningen, takket være at det har kommet så mye teknisk utstyr, sier Brendberg. Skolen på Sørburøy har to elever som får opplæring i Sør-Samisk, det foregår via videokonferanse med lærere i Trondheim og Furnesdalen i Sverige. Å kunne tilby slik språkundervisning ville vært umulig uten teknologien, nå er det med på å holde liv i et språk som snakkes av rundt 2000 mennesker.

– Vi bruker også mange ressurser for læring som er tilgjengelige via Internett, som gruble.net for å gjøre det morsommere med pugging, sier hun. – Vi føler oss oppdaterte her ute, men nå er vi igang med nettstudier vi lærere også. Lærere fra Mausund oppvekstsenter og Sørburøy skole har meldt seg på Vurdering som læring, et studium fra Høyskolen Innlandet. Rundt oss begynner korpset å bli klare til spilleoppdraget de har i ettermiddag. Det er mer enn en vanlig jobb å være lærer på en liten skole, her gjør vi det meste, avslutter Line Brendberg før hun drar fram althornet sitt.

Norge er gode på digitale ferdigheter

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har Norge et høyt antall mennesker med digitale ferdigheter. Hele 45 % i aldersgruppen 16-74 har gode generelle ferdigheter, mens tallene for EU ligger på 29 %. Det sies at «en befolkning med god kompetanse innen bruk av digitale tjenester, har bedre forutsetninger for bedre og mer effektiv bruk av offentlige tjenester og bedre flyt av varer og tjenester». Tallene fra SSB viser at vi blir stadig flere som bruker digitale tjenester av forskjellige slag. Barnefamilier er klart den mest økende gruppen ifølge tallene i undersøkelsen «Bruk av IKT i husholdningene».

Regjeringen satte i 2013 ned et utvalg, Fremtidens skole, for å finne ut hva slags kompetanse som det ville være behov for i fremtiden. Ved siden av matematikk var informatikk og datakompetanse det som kan trekkes frem. «Samfunnet har et stort behov for innovasjon, forskning og nyskaping og kompetanse til å håndtere sammensatte oppgaver og utfordringer» står det i rapporten. Da er blant annet gode kunnskaper innen datateknologi sentralt.

Start i barnehagen

Lær kidsa koding er en frivillig bevegelse for å lære barn og unge at de ikke bare kan være konsumenter, men også skapere av den digitale hverdagen. Mange skoler har tatt dette i bruk, det er også laget materiell som kan brukes helt ned i barnehagealder. Simen Sommerfeldt som er grunnlegger, hadde ikke sett for seg hvordan det hele skulle ta av når han startet en liten kodeklubb i Oslo. Han håper at det på sikt vil komme inn i skolen, men foreløpig ser det ut til å være et stykke igjen, kan vi lese på nettsiden deres kidsakoder.no.

En som har erfart at det kan være smart å starte tidlig er Christoffer Rønaasen, til høsten begynner han på Informatikkstudier. Han forteller at han starta veldig tidlig. -Jeg var visst bare tre år når jeg krasjet min første datamaskin, flirer han. Med god hjelp fra foreldre som begge arbeidet innen IKT var det nesten som å få det inn med morsmelka. Siden har han fortsatt å finne ut av datamaskiner. -Heldigvis gikk det bedre etterhvert, noen krasj har det jo blitt, men stort sett fikser jeg det nå, sier han.

Å få opplæring i bruk og aller helst også koding fra tidlig alder er en fordel. -Mange mener jo at vi i millenniumgenerasjonen er digitale innfødte, men vi er ikke det, sier Christoffer Rønaasen. De fleste kan bruke pc, Internett, nettbrett og smarttelefoner, men så fort det er noe ekstra trenger vi mer kunnskaper. Han opplevde ofte at lærere måtte spørre han om hjelp fordi noe ikke fungerte.

Christoffer hadde satt stor pris å få være med på Kidsa koder klubb, men det kom igang for seint for hans del. -Jeg vil anbefale alle unge å få litt grunnleggende kunnskap om koding, det trengs for å forstå bakgrunnen til det meste så mye bedre. Det hjelper lite å være en mester på sosiale medier, det gir ikke store jobbmuligheter, filosoferer han til slutt.

Sørburøy skolekorps, arkivbilde fra 2012


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *